Dagens refleksjoner går på språk.. 

Altså:

I skogen står det en furu.

Men i Sverige så heter det ikke furu, det heter tall.

Men på norsk så er tall det man teller..

Altså, 1- 2-3-4 og så videre.

Tallet er 3!

Sier jeg det her i Sverige så får jeg endel rare blikk, vil jeg tro.

Så er det familiebetegnelsene da..

Jeg har en bror.

Min mamma har både bror og søster.

Disse menneskene er onkel og tante.

Min onkel har barn.. som er mine søskenbarn.

Ikke mine søskens barn, men i sverige heter det vel kusin?

Saken er jo at da min bror fikk barn så ble jeg tante.

Og mine kusiner er mine søskenbarn, men det er mine fettere også!

Min kusine er en hun, og min fetter er en han.

Og begge er søskenbarn, men ikke barn av min bror!

Er det rart jeg holder på å bli gal?

Så her er saken: man kan telle tall, og man kan telle furu-

på svorsk så kan det bli til at man teller tall i skogen, ikke sant?

I Norge har man ord med dobbel K.

Slik som "takk".

Her er det en ck som gjelder, altså "tack".

Språk er gøy, men også egnet til å bli litt smårar av! 

 Det visuelle har fått råde i helgen.

Vi har dratt på turer som var helt fantastiske!

Og IGJEN! har denne biten av Sverige fått meg nesten målløs av beundring..

Det er så vakkert at man kan gråte!

Dagen gav det ene glimtet av det som må ligne "himmelen" etter det andre..

Og så ble det kveld…. 

Det kan da ikke være rart at jeg ikke finner ord av og til?

 Tja…

Jeg undres, hvor ville jeg ha sendt det svenske folket?

Norges mest kjente båtreise, hurtigruta?

For den som vil se Norges kystlinje, så er den perfekt.

Den koster flesk, men er verdt hver eneste krone.

Fantastisk mat, midnattsol, lite mygg, og betjening som står på hodet for deg.

Jo, kanskje en tur med hurtigruta..

Eller hva med fjellturer?

Fisketurer?

Fjell og fjord er noe Norge har mer enn nok av..

Smale og svingete veier har Norge også masser av..

Her jeg sitter ved den svenske kysten så føler jeg meg faktisk litt "hjemmeblind", det fins så mange vakre steder, og jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne en plass jeg ville sendt dere.

En eneste plass, som ville latt folk få ett inntrykk av Norge?

Det er håpløst..

Dra til Saltstraumen og opplev verdens sterkeste malstrøm, dra til Bodø og omegns kystlinjer!

Eller kystriksveien 17, mil etter mil med natur som varierer.

Dra til ville og vakre Senja, Norges nest største øy, og opplev fjellrekken "Djevelens tanngard", eller Trollene på senja..

Laksefiske i Målselv.. 

Havfiske langs kysten..

Eller dra til ett bittelite sted som ingen har hørt om, Mefjordvær ytterst på Senja.

Norge har mer å by på enn bare bildene på Visit Norway, selv om det er storslagent nok.

Hvor ville jeg sendt det svenske folk?

Helt ærlig, jeg vet ikke! 

Finn frem kartet over norge, og kast en pil, dra dit pilen lander!

Det tror jeg er den beste hjelpen jeg kan gi.

Og god tur! 🙂

 Jeg sliter med panikk!

Altså, det er ett ord jeg har funnet på selv.

Det dreier seg om noe så enkelt som at når det er sol og varmt, ja da skal man ut!

I lille Norge, særlig i nord, der er det ofte sånn at om man blunder litt for lenge, ja, da er sommeren over når du åpner øynene igjen!

Det er kanskje å sette det litt på spissen, men likevel…

Jeg har opplevd å stå opp til øsende regn, tatt lunch i sol, og dratt hjem i regn og snø-byger! 

I MAI!

Så jeg har utviklet det jeg kaller "sommerpanikk".

Himmelen forby at man ikke utnytter hvert eneste lille øyeblikk med sol og varme, nyter blå himmel og tørre veier..

Mitt livs store kjærlighet, som er svensk, han sukker litt tungt, og er lett fortvilet.

"Du sliter ut meg" sier han.. med ett oppgitt ansiktsuttrykk.

Men kjære da..

I min norske ryggmarg er det ett gen, som sier at: "sol og varme= ut!"

Kanskje burde man fortelle om alle somrene når det ikke ble varmere enn 20 grader ute, og det varte bare noen dager..

Eller sommeren det kom 5 cm snø den 5 juni!

Og det snødde på nytt den 14 juni?!

Kanskje burde jeg fortalt om sommeren i fjor, da vi fikk 1 dag, EN dag, med over 20 varmegrader?

Ellers var det grått, muligt, og regn hele sommeren.. enkelte dager kunne det være noen blå flekker på himmelen, akkurat såpass at vi ikke glemte fargen..

Jo, jeg har "sommerpanikk"!

Panikk for å gå glipp av timene med sommer..

For en stakkars blondine fra NordNorge så er det ikke så lett å begripe at dere har så mye MER sommer her i Sverige.

Men jeg nyter det, panikk eller ikke panikk..

Og min aller kjæreste holder ut med meg, og panikken. 🙂

 Jeg har forelsket meg, i dette vakre jeg ser.

Ikke slike fjell og fjorder som jeg har vokst opp med, men en annen type natur..

Åser, koller, små berg..

Myr og vann, skog og åpne landskap..

Granskoger, som skapt for å se alle slags troll og tusser i!

Berg, små og store, dekket av mose og lav, med ansikter av stein og røtter.

Små vann overalt, eller elver, å-er, bekker, vann som renner stille, eller som fosser avsted..

Og fugler, fugler som man sjelden hører eller ser i NordNorge.

En tur til havkanten ble en annen opplevelse enn det man ser i Norge, her er skjærgården mild, uten de krappe berg og stup som hører til havkanten i Norge.

Jeg blir avslappet av å bevege meg i denne biten av Sverige, avslappet og ydmyk.

Ydmyk over alle de små mirakel jeg ser og hører, alt fra hakkespetten i skogen, til suset av gress ved ett vann.

Kanskje har Norge en villere, mer dramatisk natur, men jeg kan skrive under på at Sverige er full av naturens perler.. 

Jeg nyter dette landet.. nyter å la blikket få hvile på ett vann.. eller runde steiner langs havet.

Ord blir av og til litt fattige og små..

 Jeg har lest artiklene om jenta som ble voldtatt på en fest, der det også ble brukt en vinflaske.

Jeg er skremt..

Og rystet!

Hvordan kan det forsvares at det svenske rettsvesen frikjenner en sånn handling?

En handling som i utgangspunktet burde vært strengt straffet, skulle den ende med frifinnelse?

Nå har jeg lest i dag at saken er anket til en høyere instans, og jeg håper og ber om at overtrederne får straff som svir!

Jeg kommer fra en "liten" by i Norge, der det var en serie med voldtekter over en periode på 8-9 måneder.

Overfallsvoldtekter, de aller fleste ute på gaten om natta.

Jentene i byen kunne aldri føle seg trygg når de skulle hjem om natta, ei heller midt i byen der det var opplyste gater.

MEN, takket være observante mennesker, ett politi som tok jobben sin alvorlig, og endel andre hendelser så ble de fleste ugjernings-mennene tatt!

OG STRAFFET!!!

En voldtekt er ett overgrep, uansett hvordan man ser på det!

Jeg har forstått at det skal bevises i alle retninger at man er blitt voldtatt her i landet, og jeg skjønner at det kan være nødvendig også.

Men kjære noen da…

I en sak der det er blitt filmet en ugjerning så undres jeg på hvor mye mer bevis som er behøvelig!

Hva tenker den stakkars jenta i etterkant?

"ja ja, da var det vel min egen feil da"?

NEI, NEI, NEI, en voldtekt er aldri ens egen feil!

Det er ett overgrep, en invasjon av ens innerste, ett overtramp på sitt verste!

Jeg undres hva reaksjonen på denne saken hadde vært om den stakkars jenta hadde vært datter av en politi, eller en advokat.. eller en dommer?

Hva da?

Ville ett barn av en ansatt i rettsvesenet fått en annen behandling?

På en måte så ser jeg en frifinnelse som en ny voldtekt.

Offeret for overgrepet blir utsatt for ett nytt overgrep.

En jente, tre menn og en vinflaske, og ett rettsvesen som kanskje burde revidere sine holdninger!

Jeg håper, og ber om at rettferdigheten skjer i denne saken, og at de skyldige faktisk blir straffet..

 Det har jeg fått, hver gang vi har dratt på tur.

I vinter så har Kong Vinter lagt roser foran mine føtter, roser av is og snø-krystaller..

Enn så lenge så må jeg bare erkjenne at de vakreste rosene så jeg ute i isen ved Kråken.

Ett stykke blank is, uten snø, med rosene nede i isen..

Så dro kongen..

Vinter ble vår, og snøen smeltet, og våren kom stille smygende.

Og fram av snødriver dukker roser av mose og lav, på steiner fant jeg ett hav av roser.

Andre farger, andre former, men likevel vakre!

Og gull… langs frosne vann og langs frosne havkanter bød vinteren på gullet.

Små skoger av gullfarvet strå og gress, fjorårets grøde..

Himmelen har gitt farver av gull, og skogen har gitt gull.

Aks og strå, i alle varianter, likevel med den edleste fargen.

Våren her i området kommer stille, rolig, på nesten lydløse sko.

Ikke som i Norge, der regn, vind, og kuling både kan høres, og sees.

Havet her har en helt annen melodi, gresset synger ikke i moll her.

Og skogen, den får verne om vårvarmen lenge.

Jeg gleder meg til å se mer! 

 Altså..

Det er mange svensker som drar til Norge for å jobbe.

Og jeg, som er blond, blå-øyd og norsk, jeg lurer jo på om ikke det fins en jobb til meg i Sverige?

Jeg er jo litt som poteten, jeg kan brukes til alt.

Hva kan jeg?

JO, jeg kan være servitør? Jeg har enda ikke mistet sausen i fanget på en gjest!

Lage 4 hamburgere, 4 pommes frites, 3 kylling-nuggets mens jeg tar unna kø i kassa?

Ikke noe problem!

Jeg er flink med mennesker, men ikke barn…

Sånn er det bare.

Jeg er flink med turister, og kan norsk, engelsk, og forstår dansk, og endel tysk.

Jeg har ett utrolig godt humør, skratter og ler hele tiden, og jeg er ærlig!

Vil du ha noen som har brukt 10 år på skole for å spesialisere seg?

Da skal du ikke ansette meg.

Vil du ha noen som er ett teoretisk geni?

Da skal du ikke ansette meg.

Vil du ha noen som er vakker som en fotomodell, sylslank, uten rynker eller enkelte grå hår?

Da skal du ikke ansette meg. 🙂

Men om du vil ha ett menneske som er villig til å lære, villig til å jobbe lange timer,som har empati, livs-visdom, humør, og som alltid stiller på jobb, 

DA skal du ansette meg!

Livet har ikke gitt meg bare jordgubbar og champagne, det har vært mange sitroner også.

Men, når livet har gitt meg sitroner, så har jeg bedt om salt og tequila!

Jeg røyker ikke, og drikker sjelden mer enn ett glass vin.

Jeg har voksne barn, og har nå, som godt voksen, funnet mitt livs store kjærlighet i Nordmaling.

Jeg kjører bil.. og motorsykkel.

Jeg er svært glad i dyr, og har vokst opp på gård.

Trenger du en tolk?

Her er jeg!

Trenger du en som skjønner norske turister?

Her er jeg!

Trenger du noen som liker mennesker?

Her er jeg! 

Jeg tenker som så:

Om ikke dette gir meg en jobb, så har jeg kanskje klart å få noen til å smile i dag.

Livet er underfundig! 

 Språk er en forunderlig sak..

Man tenker på norsk, leser svensk, hører svensk, oversetter i hodet, snakker norsk, og skriver på norsk..

Forvirret??

Ja, det er jeg også!

Min trøst er at jeg kan skylde på at jeg er blond!

Normalt når jeg skriver i min norske blogg så skriver jeg på dialekt, altså nordnorsk.

Nå må jeg skrive på "bokmål", ellers trur jeg kaoset hadde vært ett faktum.

Foreløbig har jeg nektet å knote på svensk, mye på grunn av at "svorsk" er det verste språket jeg hører.

Alt for mange nordmenn kommer over grensen til Sverige, og TROR at de kan snakke svensk..

Det høres helt grusomt ut..

Så foreløbig så plukker jeg opp ord og meninger, jeg lytter og lærer, 

og oversetter i hodet.

Takk og pris, på Konsum og Ica er de ansatte tålmodige når jeg spør om noe!

Språk er ikke bestandig så enkelt.

Min eneste trøst er at jeg er flinkere i norsk enn de fleste svensker! 🙂