Noen dager har man mer tanker enn ellers.

Og noen dager så kan man la det visuelle få snakke for seg..

Fritiden brukes oftest på min kjære, som tar meg med rundt omkring.

De store ordene og de dype tankene får vente til det blir høst eller vinter, tror jeg da.

Sol, og tåke, og regn..

slik er også livet, eller hva?

I en solvarm skog fantes ett hav av røsslyng, som vakkert dekorerte skogbunnen..

Ett tjern hadde dekorert seg med andre blomster.

Vakre nøkkroser lå strødd utover vannet.. Nydelig!

Så nærmet kvelden seg.. og vi ante at tåken kom til å legge seg over skog og vann.

Solen kjempet lenge og tappert.

Tenk at man fikk oppleve en så fin kveld.. 🙂

IVed kanten av vannet kom tåken sigende..

Det skjer mye iløpet av en time, om man har tålmodighet til å se.

Livet er ikke det verste man har, ikke sant? 🙂

Ja, jeg kjente noen som ble drept på utøya..

Og ja, dagen i går var tung nok til at jeg ikke ville skrive noe da.

Man bør ikke skrive noe i det offentlige rom når man er sint, eller går midt oppi det som er litt tungt og vanskelig.

Det fins ting som skjer der man alltid husker hvor man var, hva man gjorde, og hva man følte..

Twin Towers, eller Utøya, jeg husker hvor og hva!

Jeg erindrer meget godt hva jeg tenkte og hva jeg følte.

Sjokk, redsel, sorg, og til sist sinne.

Ett ustyrlig sinne over at mennesker kan gjøre slike ting mot uskyldige!

Felles for disse to hendelsene var at de skjedde helt plutselig, uten forvarsel.

Og for oss i lille Norge var det egentlig helt utenkelig at det skulle skje en terrorhandling av slike dimensjoner.

I dag, litt over to år sener så kan jeg huske at det eneste man tenkte var om man hadde noen man kjente der..

Panikken når det viste seg at det var det..

Skrekken når tv-bildene begynte å komme.

Maktesløsheten, og sorg over alle de som lå i vannet, alle kroppene man så rundt på øya.

Og så det lille håpet om at akkurat de man kjente skulle ha klart seg!

Ventetiden..

Jeg satt med akkurat de samme følelsene før Twin Towers raste ned, husker jeg.

Kanskje vil 22 juli alltid bli husket i Norge som en dag der terror og skrekk fikk råde, men jeg håper også det vil bli en dag der folk bruker tid på minnes det den norske jenta skrev:

Når en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet VI kan vise sammen!

Terror er for de feige, for de som ikke kan si det de mener uten våpen i hånd, eller uten å slukke  andres liv.

Jeg håper jeg slipper å huske flere sånne hendelser, jeg håper jeg kan få bli gammel uten å si:

Jeg husker 9 september, jeg husker 22 juli, jeg husker…

Vi har ingen å miste, har vi vel?

Lille Norge mistet 77 liv, på grunn av 1 mann full av hat.

Jeg kaller det terror..

Min venn Henrik ble ett offer for en manns hat.

Jeg håper jeg slipper å oppleve dette igjen.

Vi har alle ett ansvar for å skape en bedre verden, ikke sant?

Sånn er det å være meg akkurat nå…

Virkelig lykkelig!

Jeg har en sønn på besøk, og nyter dagene fra morgen til kveld!

Min definisjon av lykke er i disse dager samvær med en sønn. 🙂

Når så min andre sønn ringer og forteller at han har bestått siste eksamen og fått papirene på at han er ferdig utdannet kokk, ja da kan man ikke annet enn å unne seg ett lite gledeshyl!

Stor er gleden i ett mors-hjerte 🙂

Det er ikke så verst å være norsk i Sverige i disse dager, det kan jeg si med hånden på hjertet. 🙂

Skulle dere se en blondine som gliser fra øre til øre, ja da kan det godt hende at det er meg. 🙂

Vet dere egentlig hvor vakkert det er her i området?

Nordmaling, Bjurholm, og alle de andre stedene som fins innen en times kjøring?

Den siste uken har vært brukt til å farte rundt, fiske litt, og å nyte…

Jeg nyter synet av små bekker, Åer, elver og små sjøer.

Og ENDELIG fikk jeg se en elg!

Langt oppi Bjurholmstraktene dukket endelig skogens konge opp, tidlig en morgen!

Så nå tror jeg ikke lengre at det ikke fins elg her, for jeg vet at det fins hvertfall EN! 🙂

1 elg på 6 mnd… helt utrolig!

Verdens vakreste og jeg har funnet oss ett lite”favorittsted”, dit vi stadig vender tilbake.

Ett lite stykke paradis på jord, der himmelen nesten alltid er vakker om kveldene, og der fotoapparatet stadig kommer frem.

Jeg er fortsatt ett barn av havet, og vil bo ved havet, men jeg ønsker meg en liten stue, eller en liten campingvogn ved vannkanten der.

Området innbyr til ro, og er balsam for sjelen.

Jeg ønsker meg en liten bit jord oppe ved ett vatn, der himmel og skog er tak og vegger rundt ett hjem det er godt å være.

Muligens er det ett umulig ønske, men ønsker er heldigvis gratis. 🙂

”Balsam for sjelen” kaller vi denne plassen.

Kveldsol, og nok vind til å holde myggen borte, da blir det fort sent før man drar hjem. 🙂

Medbrakt kaffe på termos, og en kanelbolle, eller korv og brød med sennep, så er lykken komplett. 🙂

Lykkelig er den som ser det store i det små..

Jeg håper dere vet å nyte det dere har. 🙂

Livet er..

også de små tingene.