Roser og gull

 Det har jeg fått, hver gang vi har dratt på tur.

I vinter så har Kong Vinter lagt roser foran mine føtter, roser av is og snø-krystaller..

Enn så lenge så må jeg bare erkjenne at de vakreste rosene så jeg ute i isen ved Kråken.

Ett stykke blank is, uten snø, med rosene nede i isen..

Så dro kongen..

Vinter ble vår, og snøen smeltet, og våren kom stille smygende.

Og fram av snødriver dukker roser av mose og lav, på steiner fant jeg ett hav av roser.

Andre farger, andre former, men likevel vakre!

Og gull… langs frosne vann og langs frosne havkanter bød vinteren på gullet.

Små skoger av gullfarvet strå og gress, fjorårets grøde..

Himmelen har gitt farver av gull, og skogen har gitt gull.

Aks og strå, i alle varianter, likevel med den edleste fargen.

Våren her i området kommer stille, rolig, på nesten lydløse sko.

Ikke som i Norge, der regn, vind, og kuling både kan høres, og sees.

Havet her har en helt annen melodi, gresset synger ikke i moll her.

Og skogen, den får verne om vårvarmen lenge.

Jeg gleder meg til å se mer!