Dagens refleksjoner går på språk..
Altså:
I skogen står det en furu.
Men i Sverige så heter det ikke furu, det heter tall.
Men på norsk så er tall det man teller..
Altså, 1- 2-3-4 og så videre.
Tallet er 3!
Sier jeg det her i Sverige så får jeg endel rare blikk, vil jeg tro.
Så er det familiebetegnelsene da..
Jeg har en bror.
Min mamma har både bror og søster.
Disse menneskene er onkel og tante.
Min onkel har barn.. som er mine søskenbarn.
Ikke mine søskens barn, men i sverige heter det vel kusin?
Saken er jo at da min bror fikk barn så ble jeg tante.
Og mine kusiner er mine søskenbarn, men det er mine fettere også!
Min kusine er en hun, og min fetter er en han.
Og begge er søskenbarn, men ikke barn av min bror!
Er det rart jeg holder på å bli gal?
Så her er saken: man kan telle tall, og man kan telle furu-
på svorsk så kan det bli til at man teller tall i skogen, ikke sant?
I Norge har man ord med dobbel K.
Slik som "takk".
Her er det en ck som gjelder, altså "tack".
Språk er gøy, men også egnet til å bli litt smårar av!
Senaste kommentarerna