”Sommerpanikk”

 Jeg sliter med panikk!

Altså, det er ett ord jeg har funnet på selv.

Det dreier seg om noe så enkelt som at når det er sol og varmt, ja da skal man ut!

I lille Norge, særlig i nord, der er det ofte sånn at om man blunder litt for lenge, ja, da er sommeren over når du åpner øynene igjen!

Det er kanskje å sette det litt på spissen, men likevel…

Jeg har opplevd å stå opp til øsende regn, tatt lunch i sol, og dratt hjem i regn og snø-byger! 

I MAI!

Så jeg har utviklet det jeg kaller "sommerpanikk".

Himmelen forby at man ikke utnytter hvert eneste lille øyeblikk med sol og varme, nyter blå himmel og tørre veier..

Mitt livs store kjærlighet, som er svensk, han sukker litt tungt, og er lett fortvilet.

"Du sliter ut meg" sier han.. med ett oppgitt ansiktsuttrykk.

Men kjære da..

I min norske ryggmarg er det ett gen, som sier at: "sol og varme= ut!"

Kanskje burde man fortelle om alle somrene når det ikke ble varmere enn 20 grader ute, og det varte bare noen dager..

Eller sommeren det kom 5 cm snø den 5 juni!

Og det snødde på nytt den 14 juni?!

Kanskje burde jeg fortalt om sommeren i fjor, da vi fikk 1 dag, EN dag, med over 20 varmegrader?

Ellers var det grått, muligt, og regn hele sommeren.. enkelte dager kunne det være noen blå flekker på himmelen, akkurat såpass at vi ikke glemte fargen..

Jo, jeg har "sommerpanikk"!

Panikk for å gå glipp av timene med sommer..

For en stakkars blondine fra NordNorge så er det ikke så lett å begripe at dere har så mye MER sommer her i Sverige.

Men jeg nyter det, panikk eller ikke panikk..

Og min aller kjæreste holder ut med meg, og panikken. 🙂