Sliten og lykkelig

For en dag!

For en natur!

For en lykke!

Ute regner det voldsomt, men det gjør ingenting i dag.

I dag flyter jeg på går-dagens opplevelser..

Verdens vakreste tok meg med til havet.

Litt sørover E4, og så ned til kysten.

Du store salighet….

Berg og klipper, stein og mose, og det fantastiske havet!

Vi fikk virkelig god trening i går, og vi fikk perfeksjonert våre evner til å klatre på stein. 🙂

Ett lite stykke Sverige, som gjorde at jeg følte meg hjemme, virkelig hjemme.

Jeg satt nede i havkanten, og var bare lykkelig!

Gjennomført lykkelig, helt inn til beinmargen..

Kanskje er jeg barnslig, men det fins enkle og små ting som er mer verdt enn gull i mine øyne.

Sol, vind, stein og hav.. ubetalelig!

Når jeg også fikk dele dagen med verdens vakreste menneske, da var det perfekt. 🙂

Havet er det samme uansett hvor man er, det snakker ett universelt språk, ett som alle kan forstå.

Så vakkert… bølger som kaster seg mot land i en evig dans, for så å trekke seg litt tilbake for å hente nye krefter..

Havet snakker ett annet språk enn elvene, danser på sin egen måte.

Det er så vakkert at man kan gråte..

Selv steiner snakker ett eget språk i havkanten, der de ligger og forteller om ting som må ha skjedd for evigheter siden.

Sånne små ting er også med på å gi en dag gull i kantene..

Bølge etter bølge.. det evige suset fra stor-havet

 

Evig, uforanderlig, mektig.. og vakkert…

 

 

 

Og midt inne blandt stein og klipper dukker det opp sånne blomster.. nydelig!

 

 

 

Stein er ikke bare stein bestandig!  🙂

En fantastisk dag ble avsluttet med fersk fisk, litt solbrent ansikt, og veldig slitne ben..

Jeg ønsker meg en stue oppe blandt klippene her, tror jeg… 🙂