Norsk terror, like ille som all annen terror!

Ja, jeg kjente noen som ble drept på utøya..

Og ja, dagen i går var tung nok til at jeg ikke ville skrive noe da.

Man bør ikke skrive noe i det offentlige rom når man er sint, eller går midt oppi det som er litt tungt og vanskelig.

Det fins ting som skjer der man alltid husker hvor man var, hva man gjorde, og hva man følte..

Twin Towers, eller Utøya, jeg husker hvor og hva!

Jeg erindrer meget godt hva jeg tenkte og hva jeg følte.

Sjokk, redsel, sorg, og til sist sinne.

Ett ustyrlig sinne over at mennesker kan gjøre slike ting mot uskyldige!

Felles for disse to hendelsene var at de skjedde helt plutselig, uten forvarsel.

Og for oss i lille Norge var det egentlig helt utenkelig at det skulle skje en terrorhandling av slike dimensjoner.

I dag, litt over to år sener så kan jeg huske at det eneste man tenkte var om man hadde noen man kjente der..

Panikken når det viste seg at det var det..

Skrekken når tv-bildene begynte å komme.

Maktesløsheten, og sorg over alle de som lå i vannet, alle kroppene man så rundt på øya.

Og så det lille håpet om at akkurat de man kjente skulle ha klart seg!

Ventetiden..

Jeg satt med akkurat de samme følelsene før Twin Towers raste ned, husker jeg.

Kanskje vil 22 juli alltid bli husket i Norge som en dag der terror og skrekk fikk råde, men jeg håper også det vil bli en dag der folk bruker tid på minnes det den norske jenta skrev:

Når en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet VI kan vise sammen!

Terror er for de feige, for de som ikke kan si det de mener uten våpen i hånd, eller uten å slukke  andres liv.

Jeg håper jeg slipper å huske flere sånne hendelser, jeg håper jeg kan få bli gammel uten å si:

Jeg husker 9 september, jeg husker 22 juli, jeg husker…

Vi har ingen å miste, har vi vel?

Lille Norge mistet 77 liv, på grunn av 1 mann full av hat.

Jeg kaller det terror..

Min venn Henrik ble ett offer for en manns hat.

Jeg håper jeg slipper å oppleve dette igjen.

Vi har alle ett ansvar for å skape en bedre verden, ikke sant?