Vården i Sverige er bedre enn sitt rykte! Eller??

Jeg kjenner meg litt irritert, eventuelt litt oppgitt.

Jeg har lest om mangel på stell og omsorg i dette landet, og selvsagt, jeg er enig i noe.

Og ja, jeg kan for lite om tingenes tilstand til å uttale meg bombastisk om noe som helst..

Men ett lite hjertesukk fra en norsk blondine som har vært heldig nok til å få jobbe innenfor vården her i landet får dere uansett!

Altså..

Egentlig så vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne!

Det jeg ser hver dag jeg er på jobb er mennesker som er stolte av jobben sin!

Mennesker som møter de gamle med varme, omsorg, og humor iblandet litt alvor.

Det er mennesker med høy utdanning, med middels utdanning, og noen har får sin utdannelse i livets skole.

Men de har en ting felles: VARME!

De gamle har sine plager, sine bekymringer, og det er alltid noen der for å støtte, hjelpe, eller bare å lytte..

Varmen fra disse damer og menn utretter mirakler hver eneste dag!

Hvorfor er det så vanskelig å gi alle disse mennesker som jobber innen vården litt ros av og til?

Sånn i det offentlige rom?

Hvorfor er det alltid det negative som trekkes frem?

 

Rundt om på sykehjem, eldrehjem og lignende kommer det hver dag mennesker på jobb som er stolte av jobben sin, mennesker som gir av seg selv, og som forsøker å gi alle disse gamle en god dag!

Lønnen er ikke noe å skryte av, men likevel fins det noen som ser lengre enn til lønnsposen.

Jeg forstår at endel drar til Norge for å jobbe, lønnsmessig.

Politikerne har skylden, sies det..

Ja ja, så er det vel sånn da.

 

Jeg har fått lov å jobbe sammen med damer her i Nordmaling innen vården, damer som jeg har den ytterste respekt for!

Damer som gir av seg selv til det ytterste.

Damer med hjertevarme.

Tålmodige, sterke, vakre damer!

Det er ikke alle arbeidsplasser som har en slik rikdom..

 

Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil bli gammel i Norge, jeg vil ikke havne på ett hjem der jeg risikerer å få dusje en gang i mnd..

Sykehjem der man risikerer å sulte ihjel på grunn av at de ansatte ikke har tid å gi meg mat..

Sykehjem der jeg ikke får gå på toalettet når jeg trenger det, eller i verste fall må bo på ett baderom…

Det skjer i Norge, ett av verdens rikeste land!

Men det skal også sies at det fins sykehjem der alle har det bra, og får det stell de trenger, og litt til!

Det handler kun om å ha flaks når man blir gammel, og å være i rett kommune.

 

Jeg har ingenting å engste meg for om jeg skulle bli gammel her i Nordmaling hvertfall..

Man får en god følelse når man ser de ansatte stryke ett kinn, trøste en forvirret menneske, eller bare holde en hand.

Så får det så være at ikke alt er helt perfekt overalt, men glem ikke å gi ros der rosen er fortjent!

 

Omsorg er tross alt mer enn bare teknisk sykepleie, det er også å gi litt hjertevarme sammen med smertelindring.

Jeg har ennå mye å lære av det svenske språket, men ordet ”vårdbitredare”, eller underskjöterska, samt sjukskjöterska har varme i seg

i mine ører hvertfall.

Damer, dere har all min respekt og beundring for jobben dere gjør!