Kongen kommer snart

Kongen kommer snart…

Han har sendt ut ett tidlig varsel, slik han gjør hver eneste høst.

Trærne blir gule, brune, røde og gullfarvede..

Luften blir krystallklar, og himmelen har ikke lengre den dype blå sommerfargen.

Lydene bærer så langt..

I går var jeg en tur ute i skogen, og skulle plukke noen liter med bær.

Det som slo meg var hvor stille det var!

Ingen insekter som summet og brummet, nesten ingen fugler som kvitret og pep..

Alt som kunne høres var en enslig kråke som skrek mot høsten..

Ingen måker eller terner som skrek mot meg, ingen advarende rop fra andre fugler.

Kun en enslig kråke..

Kongen kommer!

Den kongen som kler seg i hvitt og isblått..

Han som skal regjere over denne lille biten av verden i noen måneder.

Om man sitter i skogen kan man enda lukte en liten rest av en sommer, lukten av varm skog kjennes ennå som en liten ange i små øyeblikk.

Likevel så lukter skog og mark annerledes enn for noen uker siden!

Kanskje var det kong Vinter som sendte en kråke min vei, for å minne meg på om å nyte høsten mens den ennå er her?

Kanskje var det akkurat det kråken skrek om?

Det var en sår undertone i skrikene..

Og trollslendene som fløy rundt meg laget en vibrerende basstone, som passet så godt inn..

Noen øyeblikk i skogen, blandt bær og løv, grener og gress gjorde meg mer observant på dagen hvertfall.

Kråkefuglen fyllte tankene mens hinken ble fylt av røde bær..