Her skal det jaktes!

På rotter!

Eventuelt kaniner…

Den norske ”hybelkaninen” heter jo her ”dammrotte”?

Så da blir det rottejakt!

Utstyrt med vernebriller, gummihansker og en maskin som er av ukjent merke så skal jeg snike meg rundt hjørnene med mord i blikket. 🙂

Muligens burde jeg vært utstyrt med kamuflasje også, men rottene er ikke så digre.. ennå!

Ennå har jeg ikke hørt rottene knurre, og ennå har ikke noen blitt skadet, meeeen, her skal det bli sirkus ”rottedammikus” før man er ferdig!

Min forrige støvsuger, (dammsuger) var av merket AEG, og het noe så passende som ”vampyr”. 🙂

Ett utmerket redskap for å gå på jakt med..

Uansett hva man kaller disse grå dottene som dukker opp av og til, så er all jakt tillatt, skånselløst og til nesten alle døgnets tider.

Om man trenger å kle seg i kamo, med full strids-maling i ansikt, nattkikkert og bazooka, ja det er vel helt opp til en selv?

Nå er det sikkert noen som mener at man bør gjøre husarbeid litt oftere heller, men kjære allverden, hvem har tid til å gjøre husarbeid hele tiden?

Altså, man går på jobb, og så skal jo denne vakre biten av Sverige utforskes må vite…

Kanskje er jeg lat, men jeg personlig liker bedre å løpe rundt i skog og mark med fotoapparat eller fiskestang altså! 🙂

”Rottene” lever mer utrygt om vinteren..

Så her sitter jeg da..

det ligger ett beist og glaner på meg ett sted tror jeg..

Det er kun en ting å gjøre:

På med strids-utstyret, og kjempe på!

Jippikayyyyyeiiiiiiiiii!  🙂

Noen dager har man mer tanker enn ellers.

Og noen dager så kan man la det visuelle få snakke for seg..

Fritiden brukes oftest på min kjære, som tar meg med rundt omkring.

De store ordene og de dype tankene får vente til det blir høst eller vinter, tror jeg da.

Sol, og tåke, og regn..

slik er også livet, eller hva?

I en solvarm skog fantes ett hav av røsslyng, som vakkert dekorerte skogbunnen..

Ett tjern hadde dekorert seg med andre blomster.

Vakre nøkkroser lå strødd utover vannet.. Nydelig!

Så nærmet kvelden seg.. og vi ante at tåken kom til å legge seg over skog og vann.

Solen kjempet lenge og tappert.

Tenk at man fikk oppleve en så fin kveld.. 🙂

IVed kanten av vannet kom tåken sigende..

Det skjer mye iløpet av en time, om man har tålmodighet til å se.

Livet er ikke det verste man har, ikke sant? 🙂

Ja, jeg kjente noen som ble drept på utøya..

Og ja, dagen i går var tung nok til at jeg ikke ville skrive noe da.

Man bør ikke skrive noe i det offentlige rom når man er sint, eller går midt oppi det som er litt tungt og vanskelig.

Det fins ting som skjer der man alltid husker hvor man var, hva man gjorde, og hva man følte..

Twin Towers, eller Utøya, jeg husker hvor og hva!

Jeg erindrer meget godt hva jeg tenkte og hva jeg følte.

Sjokk, redsel, sorg, og til sist sinne.

Ett ustyrlig sinne over at mennesker kan gjøre slike ting mot uskyldige!

Felles for disse to hendelsene var at de skjedde helt plutselig, uten forvarsel.

Og for oss i lille Norge var det egentlig helt utenkelig at det skulle skje en terrorhandling av slike dimensjoner.

I dag, litt over to år sener så kan jeg huske at det eneste man tenkte var om man hadde noen man kjente der..

Panikken når det viste seg at det var det..

Skrekken når tv-bildene begynte å komme.

Maktesløsheten, og sorg over alle de som lå i vannet, alle kroppene man så rundt på øya.

Og så det lille håpet om at akkurat de man kjente skulle ha klart seg!

Ventetiden..

Jeg satt med akkurat de samme følelsene før Twin Towers raste ned, husker jeg.

Kanskje vil 22 juli alltid bli husket i Norge som en dag der terror og skrekk fikk råde, men jeg håper også det vil bli en dag der folk bruker tid på minnes det den norske jenta skrev:

Når en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet VI kan vise sammen!

Terror er for de feige, for de som ikke kan si det de mener uten våpen i hånd, eller uten å slukke  andres liv.

Jeg håper jeg slipper å huske flere sånne hendelser, jeg håper jeg kan få bli gammel uten å si:

Jeg husker 9 september, jeg husker 22 juli, jeg husker…

Vi har ingen å miste, har vi vel?

Lille Norge mistet 77 liv, på grunn av 1 mann full av hat.

Jeg kaller det terror..

Min venn Henrik ble ett offer for en manns hat.

Jeg håper jeg slipper å oppleve dette igjen.

Vi har alle ett ansvar for å skape en bedre verden, ikke sant?

Sånn er det å være meg akkurat nå…

Virkelig lykkelig!

Jeg har en sønn på besøk, og nyter dagene fra morgen til kveld!

Min definisjon av lykke er i disse dager samvær med en sønn. 🙂

Når så min andre sønn ringer og forteller at han har bestått siste eksamen og fått papirene på at han er ferdig utdannet kokk, ja da kan man ikke annet enn å unne seg ett lite gledeshyl!

Stor er gleden i ett mors-hjerte 🙂

Det er ikke så verst å være norsk i Sverige i disse dager, det kan jeg si med hånden på hjertet. 🙂

Skulle dere se en blondine som gliser fra øre til øre, ja da kan det godt hende at det er meg. 🙂

Vet dere egentlig hvor vakkert det er her i området?

Nordmaling, Bjurholm, og alle de andre stedene som fins innen en times kjøring?

Den siste uken har vært brukt til å farte rundt, fiske litt, og å nyte…

Jeg nyter synet av små bekker, Åer, elver og små sjøer.

Og ENDELIG fikk jeg se en elg!

Langt oppi Bjurholmstraktene dukket endelig skogens konge opp, tidlig en morgen!

Så nå tror jeg ikke lengre at det ikke fins elg her, for jeg vet at det fins hvertfall EN! 🙂

1 elg på 6 mnd… helt utrolig!

Verdens vakreste og jeg har funnet oss ett lite”favorittsted”, dit vi stadig vender tilbake.

Ett lite stykke paradis på jord, der himmelen nesten alltid er vakker om kveldene, og der fotoapparatet stadig kommer frem.

Jeg er fortsatt ett barn av havet, og vil bo ved havet, men jeg ønsker meg en liten stue, eller en liten campingvogn ved vannkanten der.

Området innbyr til ro, og er balsam for sjelen.

Jeg ønsker meg en liten bit jord oppe ved ett vatn, der himmel og skog er tak og vegger rundt ett hjem det er godt å være.

Muligens er det ett umulig ønske, men ønsker er heldigvis gratis. 🙂

”Balsam for sjelen” kaller vi denne plassen.

Kveldsol, og nok vind til å holde myggen borte, da blir det fort sent før man drar hjem. 🙂

Medbrakt kaffe på termos, og en kanelbolle, eller korv og brød med sennep, så er lykken komplett. 🙂

Lykkelig er den som ser det store i det små..

Jeg håper dere vet å nyte det dere har. 🙂

Livet er..

også de små tingene.

Vann.. eller vatten..

Jeg undres hvor mange liter som har fått renne mellom mine hender frem til i dag?

Det har blitt noen liter ja.. 🙂

Jeg er født ved havet, vokst opp ved havet, og har levd ett liv ved havet,  

og fått oppleve havet i storm og stille.. det er vakkert..

det eneste jeg savner fra det norske havet er lukten.. 

Den ramsalte angen som driver inn mot land, og lukten av tang og tare.

Norge er mer enn fjell..

Jeg ønsker meg en hund.. igjen.

Etter å ha vært uten hund i flere år, så kjenner jeg at ”hund-suget” melder seg.

Hva slags type hund er enda usikkert..

I mine ”forna dar” så hadde jeg hund med litt størrelse, hunder med litt substans.

Ikke mindre enn 4 stk, på en gang.

To stk Grand Danois, en Greyhound, og en Boxer..

Noen år senere endte familien med en Rottweiler..

Så da den endte sine dager så bestemte jeg at nå fikk det være nok hund en stund..

Men nå…

NÅ har jeg lyst på hund!

En hund med litt størrelse, kanskje?

En som kan trekke, og bære litt..

Og så må den ha nok pels til å klare vinteren, men ikke for mye pels..

Den må være mentalt sterk, en sunn rase, en hund som både jeg og min kjære liker.

Kanskje en alaska malamute? Jämthund? Irsk ulvehund?

Rottweiler?

Eller, åh, en Dogo Canary?

Eller en Leonberger?

Valgets kval..

Det som stopper meg foreløbig er vel alt arbeid som følger med å få en hvalp..

Jeg VET hvor mange timer som ligger i trening og dressur, jeg vet hvor mye jobb det er å få hvalp.

Kanskje man skulle få seg en omplasseringshund heller?

Kanskje en blandingshund?

Blanding av salamander og oter kanskje? 🙂

Det fins mye rare blandinger har jeg sett..

Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg skal IKKE ha en miniatyrhund!

Og så skal jeg ikke ha en hund som skjeller og bjeffer, eller mister for mye pels, eller har sykdommer, eller er for stor eller for liten..

Muligens ville det beste være om jeg dro på shopping og skaffet en keramikk-hund.. tror jeg..

Jeg er blitt for gammel, og litt for skrøpelig, kjenner jeg!

Det kjennes på kroppen at jeg snart er 50…

For gammel til hva?

For gammel til å ligge i telt, uten luftmadrass!

Verdens vakreste mann og jeg har vært på telt-tur.

Ett norsk telt, (antagelig laget for blondiner siden det er enkelt å sette opp), liggeunderlag, og så sovepose.

Joda, tanken bak var veldig bra! 🙂

Dette blir greier, tenkte vi!

Og så dro vi…

Holy crap….

Aldri mer uten luftmadrass, tenkte jeg neste morgen!

Smerter i hofter, i rygg, i knær, i skuldre, i armer, overalt!

Jeg kan sverge på at jeg hadde vondt i håret!

Takk og pris at vi har humor, for mens vi lå der i teltet og ynket oss, klynket og stønnet, så brøt vi sammen i latter. 🙂

Vi lo til vi nesten gråt, uvisst om det var av oss selv eller ”vondtene”.

Og for å virkelig sette tingene på spissen, så begynte det å regne..

Da lo vi enda mer!

Jeg har sendt mer enn en takk ut i universet for at jeg fant en sånn fantastisk mann, og der og da sendte jeg enda flere takketanker ut..

Normale mennesker hadde sikkert blitt både sur og grinete over å ha det så grusomt der og da, men vi to?

Vi lo nesten feil på oss. 🙂

Ja ja..

Etter at teltet var pakket sammen, og utstyret kommet i bilen, så ble vi enige om at heretter er det luftmadrass som gjelder. 🙂

Hva skjedde med de to som en gang kunne ligge rett på bakken hele natta, for så å sprette opp neste morgen, frisk og rask??

Det føles som om det var bare i fjor at det gikk an?

I år derimot..

I år så var kommentaren:

”om jeg må snu på meg nå, så trenger jeg morfin først!”

Jammen er det bra sant at man blir muligens litt klokere med årene..

Kanskje lærer man best på den harde måten? 🙂

Elskling, skal vi dra på telt-tur?? 🙂

Det var en stille morgen i dag.

En grå, våt og nesten taus morgen.

Ingen fugler som kvitret ute, ingen kaie som skrek, ingen glade stemmer ute.

Det regnet..

Nesten underlig stille var det…

Små regndrypp kunne jeg høre, men ikke så mye mer.

Og på tur på jobb så tenkte jeg faktisk ett øyeblikk at: ”dette er en typisk nordnorsk sommermorgen”.

Det er vel bare å innrømme at jeg var ikke så veldig fornøyd med været akkurat!

Likevel, det er dagen før midtsommer her i Sverige, og jeg gleder meg til å få oppleve litt av det også.

I lille Norge er det fortsatt noen dager til de feirer midtsommer, eller ”Sankthans-aften” som det heter der.

Der feires det den 23 juni, uansett hvilken ukedag det er.

Bål, grilling, stekte pølser, (korv), grøt, spekemat, og drikke til.

I år har jeg forstått at det blir svensk meny, med sild, tilbehør, og en liten! snaps.

Jo, jeg gleder meg! 🙂

Lurer på om det blir en ”stille morgen” i morgen tidlig også?

Jeg er glad i vann, men foretrekker det i tjern og sjøer, eller en elv.. ikke i håret! 🙂

God midtsommer! 🙂