Jeg må le litt 🙂

Altså, saken er den at jeg har oppfattet en anelse av litt ”krig” mellom Rundviksboere og Nordmalingsboere. 🙂

Sted mot sted, plass mot plass, akkurat slik som det er i Norge!

Beboere sitter og kaster kommentarer om nabobyen, og det er sjeldent at kommentarene er så veldig snille. 🙂

Og jeg skratter og ler, og syns det er festlig!

Nordmaling får så hatten passer, og Rundvik får så hatten passer..

Faktum er vel at siden jeg kommer ”utenfra”, så ser jeg kanskje ting på en annen måte?

La meg fortelle hva jeg syns, helt objektivt.

Rundvik?

Ett nydelig sted, det ligger fantastisk til ved havet, har en praktfull båthavn, vakker natur, lite trafikk, og (i de fleste tilfeller), fine hus med velstelte hager og uteområder.

Enkelte steder får meg til å senke skuldrene og roe ned pulsen, Rundvik er ett slikt sted.

Jeg har fått møte noen av de som bor der, og syns de er flotte mennesker!

Hvorfor Rundvik ikke er mer attraktivt er en gåte for meg!

Nordmaling?

Her er det meste av det man trenger, en vakker by med vakre hus..

Vennlige innbyggere, ikke for mye trafikk, kort vei til den fantastiske naturen, ett sted for å bygge og bo!

La så være at ikke alt er perfekt, men la meg fortelle dere: Det fins ikke en perfekt kommune!

”Til lags åt alle kan ingen gjøre” sier vi i Norge.

Det er mye sannhet i det, eller?

Jeg vokste selv opp på ett ”lite” sted, og lå i ”krig” med nabobyen. 🙂

Ennå i dag er det slik, og antagelig vil det fortsette sånn.

Heldigvis så er det ikke så vondt ment, og det blir mest ”munnsvær”, verbale ytringer, og skjeive kommentarer om nabobyen.

Før i tiden, når det var mer vanlig med fest ”på lokalet”, da ble det nok en og annen slåsskampen mellom gutta fra de to stedene, det har roet seg kraftig ned i disse dager. 🙂

Det kunne vært spennende å få titte inn i framtiden, om hundre år så kan det være at Rundvik og Nordmalig er en og samme by.

Det er ikke så langt mellom de to stedene, ikke sant?

Noe å tenke på for noen og enhver… 🙂

Jeg hater shopping, men av og til så må jeg krype til korset og gjøre det..

Altså, å gå i butikker for å finne meg noen klesplagg som jeg kan dekke kroppen med, vel, det er en pest og en plage!

Da er som regel de fleste klærne mine hjemme utslitt, eller for små??

SMÅ??

Jeg har da vel aldri lagt på meg?

Neida, det er krympetrollet som herjer med mine tekstiler om natta!

Men uansett så er resultatet at jeg må bite i meg motviljen, og investere i noen nye klær..

Sukk og stønn…

Den intense motviljen resulterer også i at jeg NEKTER å prøve klærne, hvilket har resultert i endel merkelige kjøp!

Bukser og sko er jeg pent nødt til å prøve, men der går grensen.

I går var en sånn dag der shopping-hatet fikk ny næring.

Hennes&Mauritz..

Sikkert en flott butikk, men ikke helt etter min smak.

Ja ja, verdens vakreste fikk seg ett par nye skjorter, men ikke noe å se som passet min smak.

Så da ble det Kappahl heller.

Flott butikk gitt! 🙂

REA.. SALU…. Musikk i mine ører!

Klær skal IKKE koste mer enn 300 kr pr stk, nemlig!

Så jeg hentet litt på noen stativ, sjekket størrelsen, og prisen, og løp til kassen for å betale før ”angre-trollet” fikk tatt meg.

Så nå kan jeg hylle meg inn i noen nye tekstiler som ikke er helt utslitt, og som kostet nesten ingenting!

Neste shopping blir kanskje en ny bukse i januar… tror jeg…

Anstendigheten krever at man har på seg noen klær, og min oppdragelse tilsier at de skal være rene, og hele.

Neste gang det blir nevnt shopping, ja da har jeg antagelig gått amok på Clas Ohlson, eller Biltema, eller Jula..

Verktøyhyllene der er rene godisbutikken for meg! 🙂

Verdens vakreste holder meg heldigvis i ørene inne på Biltema, ellers tror jeg vi hadde hatt veeeeldig mye verktøy!

Hm… trenger vi ikke noen flere skrutrekkere tro??

Eller en flott sag… eller noe nytt til bilen?

Kanskje jeg skulle bedt min kjære på en date?

PÅ Clas Ohlson? 🙂

Er du arbeidsledig?

Er dagene lange og uten innhold?

Liker du mennesker?

Så få deg en vikarjobb innen vården!!!

Jeg har vært så utrolig heldig å få vikarjobb innen eldreomsorgen, og jeg elsker å gå på jobb!

Nye mennesker, kolleger, nye ting å gjøre, og ikke minst: den mest givende jobb man kan ha!

I mange år har jeg jobbet som servitør, bartender, dørvakt, kokk og resepsjonist, og var kommet dit i livet at jeg sjelden gledet meg til å gå på jobb.

Jeg var trøtt og lei av fulle folk og alkohol, sene netter og helgejobbing.

25 år var nok for meg.

I dag??

I dag våkner jeg og gleder meg til jobb, til nye erfaringer, til å gjøre noe med mening!

Å få jobbe innen eldreomsorgen er givende, det gir mer energi enn det tar!

Jeg ser i dagens VK at det mangler vikarer overalt?

Jeg er vikar, og jeg har nesten full jobb?

Arbeidsledig er jeg hvertfall ikke!

Joda, det er ikke verdens best betalte jobb i penger, men det er en givende jobb!

Kanskje er det min nysgjerrige natur som er drivkraften, min glede over å lære nye mennesker å kjenne?

Og de menneskene som har aller mest å gi, mest å fortelle, mest kunnskap, jo det er de eldre!

Det er ikke hver dag jeg blogger…

Av og til så blir det lange dager, og man skal gjøre ting hjemme også.

Men, det hender at man har fri en mandags morgen, da passer det jo bra å minne andre på at:

Den som vil ha en jobb, den får jobb!!!

Vi kan ikke være direktører eller ingeniører alle sammen..

I morgen skal jeg på jobb igjen, og jeg gleder meg stort!!! 🙂

For snille gutter og tvilsomme jenter  ordner det seg!

Ups, det skulle være snille jenter og tvilsomme gutter. 🙂

Uansett, det ordner seg!

Det gjelder bare å ha tro på at det går bra.

Gliset mitt går fra øre til øre, og gleden er stor i dag.

Mer jobb!

Det lyder som musikk i mine ører. 🙂

En hel symfoni faktisk!

I alle år har jeg sagt at den som virkelig vil ha en jobb, den får en jobb.

Og igjen fikk jeg rett. 🙂

Nå er det på tide å feire med en kopp kaffe og ett knekkebrød med brunost!

Verdens vakreste pleier å si at: ”der det fins vilje, der fins det vei”, og jammen har han rett!

Nordmalings lykkeligste norske, det er meg det!

Kanskje er det på tide å ta opp til vurdering om man skal gjøre svenske av seg?

🙂  🙂

I dag har jeg myrdet en depresjon!

Etter å ha kommet hjem etter den siste arbeidsøkten i dag, så vurderte jeg sterkt å bli en smule deprimert.

Hvertfall en stund..

En liten depresjon på ca to til tre timer skulle være passe, så tenkte jeg.

Men, siden jeg er ett menneske som nekter å gi meg helt over uten kamp, så dro jeg heller fram litt kamplyst og pågangsmot.

Den gryende depresjonen ble kvalt og tråkket på, til følelsen var helt borte!

Man kan da ikke bare legge seg ned hver gang livet gir en ørefik?

Her skal det skaffes jobb!!!!

Så mens enda pågangsmotet var dominerende så har jeg meldt meg til tjeneste igjen. 🙂

Så det så! 🙂

Gjedde, det er godt det!!!

Nå har jeg hatt besøk av min mor og annen familie i noen dager, og jeg har da gjort det helt store!

Jeg har overbevist min norske familie om at gjedde er smaskens. 🙂

Aller først fikk de smake mine egenproduserte fiskekaker, gjort på norsk vis, med norsk oppskrift, og norsk innbitt innsats, dog basert på svensk gjedde.

Gjeddekakene forsvant….

Og min familie syns de var smaskige! 🙂

Nå er det jo sånn at jeg måtte på jobb en kveld mens de var her, så da dro mennene på fisketur.

Ikke vet jeg hvor, men resultatet var ikke så mye å skryte av, 3 abbor og en gjedde..

Stakkars meg fikk utlevert fiskene, med klar beskjed: ”do your magic”.

Så da var det bare å skjære filet da. 🙂

Dagen derpå dro familien min igjen..

nordover i Sverige, retning Norge, men uten å ha noen faste planer om hvor, eller hvor langt.

Alt jeg vet er at da det ble kveld fikk jeg en telefon fra min kjære mor, som bare ville fortelle meg at all abbor-fileten var borte, samt gjeddefiletene!

De hadde smasket i seg alt sammen, til den grad at det ble ingenting igjen til hunden!

Min kjære mamma, som er født envis og skeptisk, selv hun måtte erkjenne at stekt gjedde er godt!!

Ja ja…. 🙂

Om noen skulle undres, så kan jeg fortelle at familien allerede har bestilt gjeddefilet av meg, samt abbor.

Det er det jeg har sagt hele tiden, gjedde er godt!! 🙂

Glad og lykkelig, ja det er man når man har besøk av sin mamma!

Merkelig det der, at man blir litt som ett barn igjen når mamma kommer på besøk!

Men gleden er stor!!! 🙂

Nå skal vakre Nordmaling og omegn vises frem. 🙂

Jeg kjenner meg litt irritert, eventuelt litt oppgitt.

Jeg har lest om mangel på stell og omsorg i dette landet, og selvsagt, jeg er enig i noe.

Og ja, jeg kan for lite om tingenes tilstand til å uttale meg bombastisk om noe som helst..

Men ett lite hjertesukk fra en norsk blondine som har vært heldig nok til å få jobbe innenfor vården her i landet får dere uansett!

Altså..

Egentlig så vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne!

Det jeg ser hver dag jeg er på jobb er mennesker som er stolte av jobben sin!

Mennesker som møter de gamle med varme, omsorg, og humor iblandet litt alvor.

Det er mennesker med høy utdanning, med middels utdanning, og noen har får sin utdannelse i livets skole.

Men de har en ting felles: VARME!

De gamle har sine plager, sine bekymringer, og det er alltid noen der for å støtte, hjelpe, eller bare å lytte..

Varmen fra disse damer og menn utretter mirakler hver eneste dag!

Hvorfor er det så vanskelig å gi alle disse mennesker som jobber innen vården litt ros av og til?

Sånn i det offentlige rom?

Hvorfor er det alltid det negative som trekkes frem?

Rundt om på sykehjem, eldrehjem og lignende kommer det hver dag mennesker på jobb som er stolte av jobben sin, mennesker som gir av seg selv, og som forsøker å gi alle disse gamle en god dag!

Lønnen er ikke noe å skryte av, men likevel fins det noen som ser lengre enn til lønnsposen.

Jeg forstår at endel drar til Norge for å jobbe, lønnsmessig.

Politikerne har skylden, sies det..

Ja ja, så er det vel sånn da.

Jeg har fått lov å jobbe sammen med damer her i Nordmaling innen vården, damer som jeg har den ytterste respekt for!

Damer som gir av seg selv til det ytterste.

Damer med hjertevarme.

Tålmodige, sterke, vakre damer!

Det er ikke alle arbeidsplasser som har en slik rikdom..

Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil bli gammel i Norge, jeg vil ikke havne på ett hjem der jeg risikerer å få dusje en gang i mnd..

Sykehjem der man risikerer å sulte ihjel på grunn av at de ansatte ikke har tid å gi meg mat..

Sykehjem der jeg ikke får gå på toalettet når jeg trenger det, eller i verste fall må bo på ett baderom…

Det skjer i Norge, ett av verdens rikeste land!

Men det skal også sies at det fins sykehjem der alle har det bra, og får det stell de trenger, og litt til!

Det handler kun om å ha flaks når man blir gammel, og å være i rett kommune.

Jeg har ingenting å engste meg for om jeg skulle bli gammel her i Nordmaling hvertfall..

Man får en god følelse når man ser de ansatte stryke ett kinn, trøste en forvirret menneske, eller bare holde en hand.

Så får det så være at ikke alt er helt perfekt overalt, men glem ikke å gi ros der rosen er fortjent!

Omsorg er tross alt mer enn bare teknisk sykepleie, det er også å gi litt hjertevarme sammen med smertelindring.

Jeg har ennå mye å lære av det svenske språket, men ordet ”vårdbitredare”, eller underskjöterska, samt sjukskjöterska har varme i seg

i mine ører hvertfall.

Damer, dere har all min respekt og beundring for jobben dere gjør!